Lønner seg ikke å ha mye på lager

Omtrent 90.000 kubikkmeter tre går med i produksjonen av 40-60 tonn Huntonit-plater i året. Det blir noen tusen vogntog som kommer innom fabrikken i Vennesla for å hente med seg vegg - og takplater. At hvert ledd kan slankes noe for å gjøre produksjonen enda mer energieffektiv og lønnsom, er Roy Kenneth Grundetjern, ansvarlig direktør i Huntonit, fullstendig klar over.

Derfor investerer de nå i et nytt anlegg som skal produsere enda mer energieffektivt. Med mye mindre sløsing.  

- Da kommer vi til å spare minst 20 prosent av energien vi nå bruker. Det tilsvarer omtrent 10 millioner kroner årlig, opplyser Grundetjern.

Kortreist tre

Treet er kortreist. Kostnadene holder seg nede når tretransporten ikke er lang. Et samarbeid med AT skog gjør også at det kun er toppene som ikke kan bli brukt i tømmerindustrien, som blir til trefiberplatene hos Huntonit.

Når konkurransen med trefiberplater fra Polen puster dem i nakken, må noe gjøres for å ikke bli forbikjørt. Prispresset er enormt. Om Huntonit skal fortsette å holde seg på et salg på minst fem millioner malte Huntonit-kvadratmetre hvert år, kan de ikke bruke unødvendige ressurser.

Utenfor fabrikken står trailerne i kø for å laste platene ombord. De fraktes så til ulike deler av landet. Platene kjøpes opp av byggvarekjeder. Miljøstempelet skiller dem ut fra andre plater.

- Huntonit er rent. Miljøvennlig. Det er ren skog, og vi tilsetter nesten ingen midler i dette, som gjør at vi skaper et bra inneklima. Andre plater fra konkurrenter har store mengder lim, sier Grundetjern.

Huntonitplater har for lengst blitt et norsk ord, med navnepatent i mer enn 60 år. Bedriften i Vennesla lager vegger og tak, og har fått stempel som allergivennlige av astma - og allergiforbundet. Malt med en brannhemmende maling, er overflaten unik i sitt slag.

Prisforskjeller

- Men når det er prisforskjeller, er ikke folk så miljøvennlige som de sier likevel, merker han.

Selv om fokuset på miljø har blitt større de senere årene. Men Huntonit holder fast på det miljøvennlige. Nye metoder gjør at ressursene kan gjenbrukes. Som støvet som kommer når trefiberplatene lages av tretoppene. Det blir brukt som brensel til forbrenningsanlegg som gir varme til gartnerier i nærområdet.

Han peker mot området som er under bygging nå. Enova har gitt støtte med 21 millioner kroner. Målet er å ha minst mulig på lager. Transportflyten er jevn.

- Vi prøver å styre produksjonen etter kundens behov, sier Grundetjern.

Som medlemmer av Eydes energiforum, ser de fordelen ved å lære mer om robotstyring, for å skape merverdi med mindre bruk av ressurser.