-       Norge – verdens beste land å utvikle lavutslippsindustri

Vi må satse der vi er best om Norge skal ha en konkurransedyktig industri. Prosessindustrien og delingskultur er nøkkelen til suksess, mener Helene Falch Fladmark, daglig leder av Eyde-klyngen.

Våre største konkurrentland har utarbeidet strategier for industriell vekst. Tyskland har sin «Industrie 4.0», i USA heter det «reindustrialisering». Når Regjeringen nå skal utarbeide sin industristrategi, gjør de klokt å ikke bare kopiere andre land, men «stikke fingeren i jorda» for å legge en plan som er basert på norske fortrinn. Både Næringsministeren og Klimaministeren trakk frem digitalisering og behov for et grønt skifte da lanserte oppstart av strategiarbeidet i et møte med representanter fra industri-Norge nylig. De gjør klokt i å ha begge de to tankene med seg i det videre arbeidet. 

Ny teknologi, roboter og digitalisering vil forandre måten vi jobber på. Like viktig er redusert energi- og ressursbruk og redusert totalt «miljøfotavtrykk».  Skal man lykkes i å legge til rette for globalt konkurransedyktig næringsliv, må den nasjonale industristrategien ta inn over seg begge disse trendene.

Gode forutsetninger for å lykkes

Heldigvis har Norge gode forutsetninger for å lykkes. Norsk prosessindustri leverer både produkter som er viktig for å nå de globale klimamålene og som er globalt konkurransedyktig. At Norge er en viktig aktør i aluminiumbransjen bør være kjent. Både Hydro og det amerikansk-eide Alcoa driver viktige prosjekt for lavutslippsproduksjon av aluminium i Norg. Det er kanskje ikke så godt kjent at norsk prosessindustri er blant de viktigste materialleverandørene til både solenergi, til vindkraft, og til utviklingen av en ny generasjon batterier.

 Samarbeid

Samarbeid er nøkkelen til suksess innenfor sirkulærøkonomi.

Industrien har tatt grep for å møte de store utfordringene i fellesskap.  Eyde-klyngen samler de store globale selskapene, men også viktige mindre bedriftene som bidrar til teknologiutvikling. Klyngen fikk status som Norwegian Centre of Expertise i 2015 for å sikre konkurransekraften til prosessindustrien i lavutslippssamfunnet. Eyde-klyngen tar ”det grønne skiftet” videre til et nytt begrep som tjener både miljøet og næringen – gjennom sirkulær økonomi.

Bedriftene startet allerede i 2007 samarbeidet, som i 2016 omfatter en rekke FoU-prosjekter innenfor det som nå kalles sirkulær økonomi - en økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål (til forskjell fra en mer lineær «bruk og kast-økonomi» som forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall). Den sirkulære økonomi og fokus på å bruke ressursene flere ganger, sparer ikke bare miljøet for mer CO2-utslipp, men det åpner også opp for nye markeder og produkter.

Penger brukt er penger spart - Waste to value

Bedriftene i klyngen har utviklet tekniske løsninger som kan gjøre avfall om til nye produkter, som enten kan brukes om igjen i egen eller andres produksjon, eller som grunnlag for helt nye produkter. Avfall blir verdi.

Eyde-bedriften ReSiTec i Kristiansand er etablert med dette som forretningsmodell. Ved å gjenvinne silisiumsponet til Elkem Solar – et spon som normalt hadde blitt kastet siden det er avfall fra produksjon av solcellepanel, gjør Resitec business as unusual. De ser mulighet der andre ser problem. Når Resitec utvinner silisiumpulveret fra sagsponet, spares kraftforbruket tilsvarende 400-500 norske husstander, sammenliknet med om dette pulveret skulle blitt produsert på ordinært vis.

Dilter norske myndigheter etter?

Europakommisjonen lanserte i fjor en gedigen satsing på å utvikle sirkulær økonomi i industrien. Hele 650 millioner Euro skal bidra til bedre resirkulering og gjenbruk. Dette skal gi fordeler både for miljø og økonomi. I Norge har Regjeringen har satt et ekspertutvalg som skal gi råd om grønn konkurransekraft. Vi har stor tiltro til Idar Kreutzer og Connie Hedegaard, og bidrar aktivt til innspill i den åpne prosessen de har valgt å kjøre. Samtidig er vi redd tiden løper fra oss.

Det er fortsatt slik at de virkemidlene som politikerne med rette er stolte av er innrettet på en «gammeldags» og lineær forestilling om innovasjon. Det bilde vi nå ser tegne seg, tilsier et helt annet behov for å samarbeide – ikke bare den klassiske FoU-institutt til en bedrift, men bedrifter i klynger - på tvers av bransjer, innenfor en region og over landegrenser.

Vi har alle et ansvar for å unngå at verden blir mer enn to grader varmere. Samtidig har vi mulighet til å være i førersetet som ledende industrinasjon. Norsk prosessindustri tar en aktiv part her, og vi håper Regjeringen vil legge til rette for de felles løftene som må til.

Helene Falch Fladmark, daglig leder Eyde-klyngen