Invitert til toppmøte med Statsministeren

 - Grønn omstilling betyr nye muligheter, men det er også høy risiko involvert – fordi markedene ikke nødvendigvis betaler ekstra for «grønne produkter» ennå. Derfor må det offentlige være med på å dele risikoen ved store teknologiløft som må til. Vi har en del gode ordninger i Norge, men det trenges mer sammenheng i det vi har - og mer langsiktighet, sier Helene Falch Fladmark.

Hun mener at de offentlige midlene til innovasjon i sterkere grad må prioritere bærekraftige prosjekter.

Langtidsplan

• Hvordan kan forskningspolitikken på best mulig måte understøtte grønn omstilling?

• Hvordan kan nærings-, klima-, og forskningspolitikken kobles tettere sammen i praksis?

• Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal rulleres i 2018. Hvordan kan den reviderte langtidsplanen tydeliggjøre behovet for grønn omstilling?

Dette er noen av de mange spørsmålene som de 40 deltagerne fra både næringsliv, universitet - og høyskole, forskningsinstitusjoner og politikken skal diskutere under toppmøtet med Statsministeren onsdag.

- Norge har mulighet til å både øke verdiskapingen og bidra til globale klimaløsninger innenfor noen områder. Materialer er ett slikt område. Vi produserer allerede i dag med lavest utslipp, og må fortsatt drive teknologiutvikling for å hele tiden bli bedre. Vi må også komme i front når det gjelder «den sirkulære økonomien» relatert til materialer. Også på dette området kan klynger spille en viktig rolle. Vi avdekker forretningsmuligheter som er på siden av eksisterende bedrifter, sier Fladmark.

Utfordringer på veien

Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft mener at Norge kan være et konkurransedyktig lavutslippssamfunn i 2050. Det forutsetter imidlertid at teknologiutvikling og implementering av ny teknologi forseres i et marked som i dag ikke er villige til betale mer for grønne løsninger, mener ekspertutvalget.

 To av spørsmålene som skal diskuteres onsdag er hvilke utfordringer en grønn omstilling for næringslivet innebærer og hva slags kompetanseutvikling og forskning som trengs for å møte disse utfordringene.

Mer kunnskapsintensivt

En av de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. Derfor satser regjeringen på næringsrettet forskning og innovasjon, og vil med langtidsplanen legge grunnlaget for et mer kunnskapsintensivt næringsliv med stor evne til omstilling og verdiskaping. Regjeringen har også som mål at innen 2030 skal tre prosent av BNP gå til forskning og utvikling.

Samarbeid på tvers

FoU-samarbeid på tvers av fagkretser, er blitt stadig mer utbredt. Samarbeidet på tvers av samfunnssektorer og politikkområder har også eskalert de siste 30 årene. Dette er også en forutsetning om vi skal få en kunnskapsbasert grønn omstilling. 

Et viktig spørsmål som kommer opp her, er hvordan myndighetene, næringslivet og forskningsinstitusjonene kan bidra til å fremme samarbeid på tvers av sektorer, næringer og fagområder.

 - Det er også viktig at forskningssystemet og universitetene kommer nærmere bedriftenes virkelighet, og her mener jeg klynger, som vi i Eyde-klyngen, kan spille en enda viktigere rolle, poengterer Fladmark.