Tar i bruk energisvinnet
Onsdag åpnet Elkem Carbons nye rense - og varmegjenvinningsanlegg. Enova beskriver Elkem Carbon-prosjektet som et viktig steg på veien mot nullutslippssamfunnet.
Anlegget vil spare tilsvarende 800 eneboliger årlig, og lufta for 620 tonn svoveldioksid. Oskar Gärdemann, markedssjef industri i Enova, mener Elkem Carbon-prosjektet er et viktig steg på veien mot nullutslippssamfunnet.
- Det er virkelig en merkedag og et stort steg i retning det grønne skiftet, sier den storfornøyde Elkem Carbon-sjefen, Odd Olsen, til Fædrelandsvennen.
Gjenvinner energien
Rensingen dreier seg i hovedsak om svovel. Nesten 70 prosent av det totale svovelutslipp forsvinner. Dette betyr også mye mindre lukt. Restgass fra anlegget sendes ned til en sjøvannscrubber, hvor restgassen blandes med sjøvann og blir en ufarlig kjemisk forbindelse som deretter blir sendt ut i sjøen. Rense - og gjenvinningsanlegget er installert på tre av Elkem Carbons smelteovner. Her blir energien fra disse ovnene gjenvunnet og brukt i stedet for elektrisitet ved oppvarming av lokaler, utstyr og råvarer.
Store forandringer
Leder av Eyde-klyngens Kompetansegruppe for Energi , Arne Øvsthus, ser at store forandringer har skjedd siden denne gruppen ble etablert i klyngen for 8 år siden.
- Da vi opprettet Eyde Energi i 2009, var vi den gang bare et par bedrifter som hadde energiledelse satt i system. I dag er det flere av bedriftene som er sertifisert innenfor ISO 50001 (sertifisering som Enova kan bistå med), og alle bedriftene i Eyde-klyngen har energiledelse, sier Arne Øvsthus, ingeniør og ansvarlig for energiledelse på fabrikken GE Healthcare i Lindesnes.
Gjennom det som den gang het Eyde Energi, og i dag Kompetansegruppen for Energi, har han vært med på å pushe og hjelpe andre bedrifter til å spare både energi og penger.
Godt forhold
- Gjennom Eyde-klyngen har vi etablert et veldig godt forhold til Enova gjennom fellesseminarer med dem. Å være i et nettverk handler om å støtte og hjelpe, sier Øvsthus, som har hatt besøk av flere av Eyde-klyngens medlemsbedrifter gjennom årene.
- Vi i GE Healthcare har jobbet med dette siden 2005. Vi har redusert energibruket med 60 prosent, og det samme i kroner og øre. Dette er noe jeg messer mye om. For vi må lete etter forbedringer som øker produksjonshastigheten. For oss i GE Healthcare, ville det vært 50 millioner kroner mer i kostnader om vi ikke hadde gjort noen forbedringer. Det er dette som er essensen i energiledelse, sier Øvsthus.
Lærer av hverandre
Kompetansegruppen for Energi har samlinger omtrent fire ganger i året. Marianne Furuholt, prosjektleder i Eyde-klyngen, har ansvar for samlingene. Hun ser at bedriftene lærer mye av hverandre.
- Det er mye deling. Noen har vært med på å dra de andre bedriftene opp på et høyere nivå når det gjelder energiledelse. Vi ser at de jobber litt med hverandre og besøker hverandre utenom denne kompetansegruppen også. Det er noen felles prosjekter og mange bedriftsinterne prosjekter som blir til inspirasjon for andre. Spesielt spillvarme har vært i fokus i de felles prosjektene, sier Furuholt.
Lean i praksis
Elkem Carbons energiprosjekt handler om å ta i bruk restenergi fra prosessen. Dette som før har vært rent tap, blir nå til verdi i form av tilgjengelig varme som kan brukes.
- Det som har vært rent svinn, tas nå i bruk. Dette er lean i praksis, poengterer Furuholt.
Hun legger til at alle energiprosjekter ikke trenger å være like omfattende som Elkem Carbon.
- Vanlig energisparing trenger ikke å koste mye. Det er bare å sette i gang, sier Furuholt.
Bedrifter som ønsker å lære mer om dette, og ønsker å være med i et nettverk hvor de kan se hva andre gjør, kan være med i Kompetansegruppen for Energi og deres samlinger.
Sjekk kalenderen for neste samling.