Her er kronikken:

Hva ville Sam Eyde gjort i dag?

Av Lars Petter Maltby Eyde-klyngen  og leder av ekspertgruppe i Prosess21 for ny prosessindustri – entreprenørskap, og Håvard Moe Teknologidirektør i Elkem og leder av styringsgruppen for Prosess21.

Sam Eyde var Norges store industribygger. Han kombinerte ny teknologi med utenlandsk kapital og etablerte mange av selskapene som i dag representerer norsk prosessindustri. Prosessindustrien bidrar i dag til 20 % av Norges eksportinntekter. Når inntektene fra petroleumssektoren faller i årene framover, er prosessindustrien en viktig næring som Norge kan bygge videre på. Vi i Prosess21 mener veien dit må skje ved at industri og myndigheter samhandler om grønnere og smartere industrientreprenørskap.

Muligheter i nye verdikjeder

Verden er blitt betydelig mer kompleks siden Sam Eyde etablerte Norsk Hydro, Yara og Elkem Globalt står vi overfor store utfordringer med å redusere klimagassutslipp og det stadig akselererende forbruket av verdens ressursgrunnlag. Dette er en nødvendig omstilling som de fleste mener må skje parallelt med at levestandarden fortsetter å øke i store deler av verden.

Klimautfordringene har allerede resultert i redusert den globale etterspørsel etter fossile energikilder, og på sikt vil dette ha stor betydning på Norges olje og gass inntekter. Petroleumssektoren bidrar i dag med over 50% av Norges eksportinntekter, og etter hvert som inntektene fra petroleumssektoren faller i årene framover må vi i Norge etablere ny virksomhet.

Prosessindustrien er allerede en viktig næring i Norge, og den har store muligheter for å vokse. Klimautfordringene har ført til økt etterspørsel etter nye og innovative produkter, og da spesielt innen transport og innen produksjon og lagring av fornybar energi. I Norge er elbiler, solenergi, vindmøller og batterier de mest kjente eksemplene. Samtidig som nye produkter skal utvikles, må produksjonsprosessene legges om for å produsere med mindre ressursforbruk og reduserte klimagassutslipp. Behovet for ressurseffektivitet gjør det også nødvendig å etablere sirkulære verdikjeder hvor materialene gjenbrukes.

Dette paradigmeskiftet gir nye muligheter for prosessindustrien i Norge. Skal vi lykkes må vi ha et strategisk fokus både fra industrien selv og fra Norges myndigheter.

Prosess21: Et felles løft for å redusere utslipp og øke verdiskapingen i Norge

Vi i prosessindustrien er allerede i gang med denne strategiprosessen. Prosess21 ble  igangsatt på oppdrag av Næringsministeren med oppdrag om å komme med strategiske anbefalinger for å redusere utslipp og øke verdiskaping i norsk prosessindustri. Vår første leveranse tar opp arven fra Sam Eyde – entreprenørskap og nyetablering i prosessindustrien. Vi har spurt oss – Hva ville Sam Eyde gjort i dag? Våre svar blir overlevert Næringsministeren mandag på PROSIN-konferansen under Arendalsuka.  

Vår kartlegging tyder på at det er færre nye etableringer enn forventet etter Sam Eydes tid. Men det vi har funnet, og det som er grunnlag for optimisme, er at mange av de nye selskapene som er etablert opererer innenfor fornybarområdet og det vi kaller sirkulærøkonomi. Selskapene leverer spesialiserte varer og tjenester som bidrar til bedre ressursutnyttelse og reduserte klimagassutslipp, og nesten uten unntak bygger bedriftene  på kompetanse og erfaringer som er hentet fra de store aktørene i norsk prosessindustri.

Vi kan og må få fram flere nye prosessindustribedrifter i Norge, som kan bidra til økt eksportverdi og nye arbeidsplasser.

Prosess21 mener dette kan skje ved målrettet og samordnet innsats fra myndigheter og industrien selv:  

• De etablerte, store prosessindustribedriftene må bidra til økt entreprenørskap ved samskaping mellom bedrifter og leverandører.
• Samarbeid på tvers av bransjer. Ofte oppstår forretningsmuligheter mellom etablerte verdikjeder og i økt samhandling mellom store og små bedrifter. Mulighetene vil øke i en sirkulær økonomi. Når driveren er bedre utnyttelse av ressurser og eliminering av klimagasser ligger det eventyrlige muligheter med samhandling mellom flere aktører. Synergier som ligger mellom de ulike bransjenes 21-prosesser bør operasjonaliseres. I Norge har vi et godt utbygget klyngeprogram som kan ta en rolle for å koordinere slike aktiviteter.
• Virkemiddelapparatet må sikre at bedrifter som har et slikt eksportpotensial kan sikres en helhetlig «reise» fra markedsavklaring, via forskning, utvikling og pilotering til industrivekst for et internasjonalt marked. Vi foreslår å lære fra Sverige, og opprette strategiske innovasjonsprogrammer som fokuserer på «missions» som er strategisk viktige for landet
• Kanskje viktigst av alt: Det må føres en politikk som gjør det attraktivt å investere i landbasert lavutslippsindustri. Bedriftsetablering i prosessindustrien er svært kapitalkrevende, og det må satses langsiktig. Petroleumsindustrien har hatt god effekt av leterefusjonsordningen. Vi mener den nye grønne og kapitalintensive prosessindustrien bør sikres en tilsvarende ordning for risikoavlastning, slik at privat kapital i større grad går til industribygging, og kan ta opp konkurranse mot kortsiktige investeringer med begrenset samfunnsnytte.

Nåtidens komplekse utfordringer krever betydelig mer samarbeid på tvers av industrisektorer og fagmiljøer enn på Sam Eyde’s tid. Den Norske modellen legger godt grunnlag for å skape nye muligheter når prosessindustrien skal øke verdiskapingen og nå et mål om nullutslipp i 2050.

Les kronikken i FVN her