- Vi må begynne å våkne opp i Europa
Asia står for mesteparten av materialproduksjonen til batterier, mens ny batteriteknologi viser at vi har gode muligheter for å produsere med mindre fotavtrykk for miljøet her i Norge.
- Batterier er en av de sentrale produktene vi trenger for å nå klimamålene. Til dette trenger vi enorme mengder materialer. Da kan vi øke produksjonen av grafitt og andre materialer, sier Gunstein Skomedal fra Universitetet i Agder under presentasjonen av batteriprosjektet til Elkem og Future Materials under Prosin-konferansens faglige del på Universitetet i Agder.
Også Betty Aasheim fra Fiven viste hvordan deres teknologi kan øke både øke rekkevidden på El-biler og lade batterier raskere, og refererte til at Tesla som har økt rekkevidden med 10% på modell S og X ved blant annet å bruke elektronikk med Silisiumkarbid.
Fiven er viktig i utviklingen av materialteknologi fordi Silisiumkarbid har en rekke egenskaper som kan utnyttes til bærekraftige løsninger. Siden materialet tåler høye temperaturer og ikke reagerer kjemisk med andre materialer kan det også tåle store påkjenninger og gi produkter høyere kvalitet og lengre levetid.
Få ned ladetiden
- Vi må få ned ladetiden. Det er ikke alle som liker å bli sittende en time på Dovre og lese bok, poengterte hun, med sin egen erfaring fra Norgestur med el-bil i sommer.
Skomedal kunne fortelle om grafittens gode egenskap med høy energitetthet, som gjør at det gir batteriet høy ladehastighet og lang levetid. Bra for både forbruker og miljø.
I samarbeid med katapultsenteret
- Elkem skal i samarbeid med katapultsenteret Future Materials jobbe for å forbedre produksjonsprosessen av syntetisk grafitt for å forbedre kostnaden, kvaliteten og miljøfotavtrykket, sier Skomedal.
- Norsk prosessindustri har en fantastisk mulighet til å skape verdier ved å levere bærekraftige materialer til fremtidig batteriproduksjon i Norden og Europa. Her kan bedriftene samarbeide med forskningsmiljøene, katapultsentrene og hverandre, for å forstå og utnytte muligheten på best mulig vis, som for eksempel i forskningsrådsprosjektene LIBRES og BATMAN, sier Stephen Sayfritz i Eyde-klyngen.