- Vi må tørre å være mer radikale
Hvorfor går det så tregt å få næringslivet over til en mer bærekraftig produksjon, når kunnskapen om hva som skal til er velkjent? Det haster å omstille industrien. Skal norsk industri overleve i et stadig tøffere globalt marked og nå FNs bærekraftsmål, må vi produsere smartere, mer effektivt og mer bærekraftig, hevder Karen Landmark i sin ferske doktoravhandling.
Hun håper avhandlingen kan gi noen nye perspektiver for å få til en bærekraftig omstilling i alle sektorer gjennom en bedre forståelse av kompleksiteten i endringsprosesser.
Karen Landmark disputerte for avhandlingen «Enabling corporate sustainability transition: The case of the Norwegian process industry» 15. februar 2019. Brunvoll, Eyde-klyngen og Agder-regionen ble brukt som case for å se hva som fremmer og hindrer omstilling til bærekraftig industri.
Utsetter det vanskelige
- La meg først si at jeg synes det har vært veldig spennende å få lov til å bruke Eyde-klyngen som case, og er veldig stolt av hva klyngen har fått til på bærekraft. Nå håper jeg avhandlingen kan brukes i klynges videre arbeid med bærekraft.
Jeg håper den blant annet kan føre med seg en økt bevissthet rundt kompleksiteten i å jobbe med bærekraftig omstilling, for å unngå å løse ett problem og skape ett nytt. Vi fant nemlig i deler av forskningen at lederne i Eyde-klyngen har hatt stor glede av å bruke «klyngerommet» til å diskutere bærekraftsutfordringer og enes om felles strategier og mål. Og klyngen har kommet langt og gjort mange konkrete og strategiske grep. Men vi så også indikasjoner på at det er de lavthengende fruktene, som for eksempel energieffektivisering og avfallshåndtering som tas først, og at de mer radikale endringene lar vente på seg. Det er selvsagt mer komplisert, men på lengre sikt kan gevinsten av en mer radikal omstilling være stor, sier Landmark.
- Bærekraft er tverrfaglig
- Jeg har altså forsket på hvordan spesielt bedrifter som samarbeider i klynger, griper an sitt arbeid med bærekraft og omstilling og hvordan lederne tenker på bærekraft og nødvendigheten av handling. Jeg har også sett på hvordan FNs bærekraftsmål og Parisavtalen er med på å påvirke bedrifters valg av forretningsstrategi, og på hvordan bedrifter påvirkes regionalt av globale strømninger, tankesett og ideer knyttet til bærekraft, sier Landmark.
-Vi får bekreftet at klyngesamarbeid er positivt i møte med bærekraft og omstilling. Bedrifter som samarbeider i klynger er vant til kompleksitet, tverrfaglighet og nettopp samhandling. Alt det trengs i møte med komplekse bærekraftsutfordringer. Og sånn sett stiller Eyde-klyngen sterkt med tanke på den gode klyngekulturen som er bygd over tid, sier Landmark.
Hun tenker det kan være nyttig for Eyde-klyngen å forstå klyngedynamikken og viktigheten av å handle som en klynge for å få til en omstilling.
Finne ut hvor det bremser
- Har du troen på en endring?
- Det er gjort veldig mye bra i prosessindustrien knyttet til bærekraft, og gjennom det nasjonale veikartet er mål og strategier tydelig formulert. Men for å nå målet, altså en karbonnøytral prosessindustri innen 2050, må en klare å identifisere hvor det bremser og speede litt opp. Kanskje må vi alle tørre være litt mer radikale både med tanke på innovasjon og mellommenneskelig samhandling, mener Landmark.
Karen Landmark har jobbet i flere år som prosjektleder i Eyde-klyngen og er nå FoUI-leder i NCE iKuben http://ikuben.no/
;){kind=link}