- Gav innspill til Erna

- Vi har hatt en god diskusjon  om det som er det grønne skiftet. Hva som er potensialene der og hva som er utfordringene. Det er noen spennende innspill om Green Deal og Horizon Europe-prosjektene som Norge må jobbe med, sier Statsminister Erna Solberg under webmøtet med pressen rett etter innspillsmøtet hun hadde med Helene Falch Fladmark, daglig leder i Eyde-klyngen, og andre aktører innen næringsliv og miljøorganisasjoner.

Eyde-klyngen ønsket å spille inn to områder som Norge har gode forutsetninger for å bidra til den nødvendige globale grønne omstillingen:

1. Utvikling av en norsk grønn verdikjede for batteriproduksjon og - gjenvinning

2. Utvikle sirkulærøkonomi rundt prosessindustrien.

Strategisk viktige områder

- Begge disse områdene er pekt på som strategisk viktige i The European Green Deal: “…a new growth strategy that aims to transform the EU into a fair and prosperous society, with a modern, resource-efficient and competitive economy where there are no net emissions of greenhouse gases in 2050 and where economic growth is decoupled from resource use”, fremsetter Fladmark.  

Til stede på innspillsmøtet om grønne initiativ og klima var også Næringsminister Iselin Nybø og Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Fra næringslivet og miljøorganisasjoner stilte Helene Falch Fladmark (Eyde-klyngen), Knut Johansen (esmart Systems), Bjørn Haugland (Skift), Harald Solberg (Norges Redeiforbund), Marius Holm (Zero), Silje Ask Lundberg (Naturvernforbundet), Fredrik Hauge (Bellona), Ingvild Sæther (Altera Infrastructure), Hege Økland (Maritime Cleantech) og Remi Eriksen (DNV GL).

Produksjon og gjenvinning av batterier

- Norge produserer allerede, og har betydelig potensiale for økt produksjon, av materialer som inngår i Litium- ion batterier. Det er nå viktig å samle norske industrielle krefter for å sikre at Norge kan bidra og ta økt del av verdikjeden for produksjon og gjenvinning av batterier, mener Fladmark.

Med betydelig materialkompetanse, god tilgang på fornybar kraft, høy andel el-biler (som også vil se brukte batterier først) er det kritisk å utnytte handlingsrommet for å delta i den voksende europeiske verdikjeden.

- Ved å bygge tilstrekkelig tyngde og bredde rundt batteriteknologi vil det ligge til rette for bygging av batterifabrikker i Norge, som Northvolt i Sverige. Eyde-klyngen har allerede samlet aktørene rundt vårt FoU-prosjekt BATMAN, finansiert av Forskningsrådet, poengterer Fladmark.

- Virkemidler må virke

Hun anbefalte derfor å øke bevilgningen til Invest in Norway, som ligger under Innovasjon Norge, med 20 MNOK. I et samspill med industriaktører bør de få i oppdrag å utarbeide en investeringsplan for batteriinvesteringer som inneholder kartlegging av lokaliteter, kartlegging av kompetanse, energitilgang og kapitalkilder mv.  

- Vi bør tilpasse virkemiddelapparatet slik at vi har best piloteringsmulighet i Europa, og

utvikle og gi støtte til nordisk samarbeid på dette området, sier Fladmark.

- First mover

For å realisere investeringer i fabrikker og anlegg innenfor batteri og hydrogen, mener hun at Enovas mandat må endres slik at pilotinvesteringer også innenfor kvotepliktig sektor kan støttes.

- Her er Norge first mover og kan bidra med globale klimagassreduksjoner dersom Enova kan støtte også teknologtilpasninger og pilotanlegg, sier Fladmark.

Nasjonal kartlegging

For å realisere potensialet for sirkulærøkonomi, er det behov for en betydelig og detaljert kartlegging av materialstrømmene i prosessindustrien for dernest å vurdere deres potensiale i en sirkulær økonomi. Hun foreslo at Klimadepartementet gir et oppdrag på en nasjonal kartlegging av sidestrømmer.

- Vi anslår en kostnad på 20 MNOK til dette arbeidet, som gjerne kan organiseres av industriens egne organisasjoner og klynger og utføres i et samspill mellom prosessindustri, gjenvinningsbransjen, forskning og myndigheter. Vi gjorde en slik kartlegging for våre da 10 kjernebedrifter i 2013. Denne kartlegging har ligget til grunn for flere prosjekter for utnyttelse av avfall. Det er dessverre slik at slike kartlegginger sjelden kvalifiserer til støtte fra det eksisterende virkemiddelapparatet siden dette ikke regnes som forskning eller innovasjon, og også fordi verdiskapingspotensialet er beheftet med stor usikkerhet. Grunnlaget for mulig verdiskaping og også en mer sikker analyse av behov for endelig deponi av farlig avfall vil kreve en slik nasjonal kartlegging, påpeker Fladmark.

Prioritere prosjekter for sirkulærøkonomi

Fladmark mener en slik kartlegging vil være et svært verdifullt bidrag til en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi. Den vil også være viktig for å komme i gang med større prosjekter som sikrer at norsk prosessindustri inngår i fremtidig sirkulær verdikjede i et nært samarbeid med gjenvinningsbransjen.

- Vi må innrette virkemidlene slik at prosjekter for sirkulærøkonomi blir prioritert. Dette gjelder både Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova, poengterer Fladmark.

Hun trakk også frem karbonfangst - og lagring (CCS), i form av økte rammer til 

Climit DEMO.

- 50 MNOK vil kunne utløse flere prosjekter innenfor CCS, sier Fladmark.

- Sidestrømmer og avfall som kan bli inntekt

Statsministeren og miljø - og klimaminister Sveinung Rotevatn bekrefter at de jobber med en strategi for sirkulærøkonomi, som de skal følge opp i løpet av våren. 

- Der vi har sterk konkurransekraft, bør vi videreutvikle for å lage grønne løsninger. Men vi kan ikke love penger over en videokonferanse, poengterer Statsminister Erna Solberg til pressen under pressemøtet.

- Men en viktig del av det vi må jobbe med fremover, er spesielt sidestrømmer og avfall som kan bli inntektskilder. I sirkulærøkonomien ligger det mye konkurransekraft i Norge, tilføyer hun.