Måler industrielt støv med ny teknologi

- Det er det støvet du ikke ser, som generelt sett er det farligste. Dette er de minste støvpartiklene som mennesker kan puste inn, sier Hege Indresand, forsker i prosjektet.

Hun snakker om svevestøvet som eksisterer i lufta på grunn av menneskelig aktivitet i byene, og som kommer til Norge helt fra industriområder i Europa. Med vind og vær. Forskningsprosjektet hun har jobbet med i de tre siste årene, støttet av Regionalt Forskningsfond, er opptatt av å karakterisere støvet som finnes rundt industrien sammen med det som slippes ut fra industrien ved bruk av en ny sensorteknologi.

Nå håper hun at prosjektet kan fortsette, om de får midler av virkemiddelapparatet.

Unnslipper renseanleggene

- Når industrien skal utrede og dokumentere industrielle støvutslipp og potensielle effekter, må vi vite hva som er i lufta fra før, og utforske dynamikken i utslippene sammen med disse. Ny sensorteknologi, som gir høy støv- og tidsoppløsning sammen med meteorologi, er essensielt i dette arbeidet, forklarer Indresand.

Partiklene som unnslipper renseanleggene i prosessindustrien kaller vi diffuse støvutslipp. Støvet kan påvirke omgivelsene gjennom å oppholde seg i lufta en stund eller å falle ned utenfor gjerdet til fabrikken. Metallindustrien i Norge jobber intensivt for å kartlegge, kvantifisere og redusere sine diffuse støvutslipp med bakgrunn i at man ønsker å ha et bra arbeidsmiljø og påvirke miljøet og naboer minst mulig.

Samarbeidet

I dette prosjektet har Eramet Norway, FIVEN, Glencore Nikkelverk, Elkem, Eyde-klyngen og NORCE samarbeidet om å øke kompetanse på svevestøvet og nedfallsstøvet i omgivelseslufta rundt industrien. Hovedmålet har vært å utvikle kostnadseffektive og riktige målemetoder for å kunne følge med på utslippene til enhver tid, noe som ikke har vært mulig til nå. Prosjektet skulle blant annet fastslå hvordan sensorer skal plasseres og nyttes best mulig i norske kystlandskap og fjorder der industrien er lokalisert.

- Industrien er gode på å måle innenfra og ut, men utenfor gjerdet har tradisjonelt sett ikke vært et fokusområde, sier Hege Indresand. 

Derfor har forskningsgruppen utarbeidet ett nytt rammeverk for å måle hvor de diffuse utslippene svever. 

Må være bindeledd 

Men det er ikke bare å komme opp med en ny teknologi eller målesystemer som bedriftene skal bruke. En viktig del av prosjektet er å etablere et bindeledd mellom industri, leverandør og forskere. En god treenighet.

- Vi ser at forskeren er et nødvendig bindeledd mellom leverandør og industri. Disse systemene som leveres nå er ikke plug and play for industrien, poengterer Indresand.

Andre behov i industrien

Det er andre behov i industrien, for måling av svevestøv, enn det er i byene. Den samme teknologien kan derfor ikke brukes likt begge steder. Mens en i byer er mest interessert i å måle luftkvaliteten, er man i industrien mest interessert i å finne kilden. Å måle både vindhastighet og vindretning, er derfor helt sentralt for å kunne analysere det som kommer fra industrien. Målingene i prosjektet har vært fokusert innenfor 2 km rundt industriområdene. 

- Jo større støvet er, jo fortere kommer det ut av atmosfæren, sier Indresand, som kommer med en beroligende informasjon:

- I Norge er det generelt god luftkvalitet rundt industrien. Vi ser at vi ikke går over grenseverdiene for støv. 

Høy visjon

Eramet fortsetter å måle, selv etter at prosjektet er avsluttet. 

- De har en høy visjon, og det er en fin motivasjon. De skal være den manganprodusenten med minst fotavtrykk i miljøet, sier Indresand. 

Hun presiserer at selv om prosjektet nå er avsuttet, er de ikke ferdig med å forstå alt. Spesielt på nedfallsstøv. 

- Et av målene var å lage et system i sanntid som måler svevestøvet. Vi har funnet ut at om en plasserer sensoren på hver side av hovedgående vindretning, så måler vi støvet bra, sier hun.

Hun håper på mer samarbeid fremover med leverandører som er interessert i å gjøre dette verktøyet bedre.

- Vi må utvikle et system sammen, slik at det får reell verdi for industrien, presiserer hun.