Prosjektoppgaven ved prosessindustri+ sparer Eramet for store summer

Hovedoppgaven de fire Eramet-operatørene gjorde ved studiet Prosessindustri+, har ført til en lønnsom omlegging i smelteverket Eramet. Og en mer bærekraftig utnyttelse av råmaterialene.

Operatørene Rudi Kvinlaug, Thomas Gilbertson, Ove Johnny Haddeland og Øyvind Kongevold har gjort et banebrytende arbeid både for miljøet og Eramets økonomi, der de kartla hvor gunstig det var å redusere mengde slagg som gikk til omsmelting, men heller få med mest mulig i første omgang. De så at noe måtte endres på ved øse - og rakedelen av prosessen.  

Oppfølging viktig

- Den største Aha- opplevelsen er hvor viktig det er med oppfølgingen. Jeg blir aldri helt klok på det, sier Rudi Kvinlaug, som forteller om prosjektet de fire jobbet med ved siden av jobben ved Eramet.

Nå har de fått større ansvar ved bedriften, og skal følge opp prosjektet de har skrevet om ved studiet Prosessindustri+.

- Prosjektet til studentene fra Kvinesdal viser med stor tydelighet hva studenter ved Prosessindustri+ kan utrette med de ferdighetene de har tilegnet seg i studietiden. Dette prosjektet er ett av flere prosjekter som har ført til vellykkede forbedringer i egen bedrift, sier Per Høyum, utviklingsleder ved Fagskolen i Agder.

Lederen er nøkkelen

Gruppen som jobbet med å finne en bedre måte å sile ut metallet på, så at den viktigste faktoren ikke nødvendigvis var å automatisere, men å få medarbeidere til å skjønne hvorfor det var viktig å gjøre en endring. Endringsledelse og Lean, som de lærte om ved prosessindustri+, var viktige fagfelt som de tok i bruk i prosjektet med å endre en prosess ved Eramet. 

- Mange skal samarbeide, og det er mange ledd. Det vi ofte glemmer, er at lederen er nøkkelen i dette. Oppfølging, opplæring og kommunikasjon. Noen vil trenge en klapp på skulderen, andre trenger det ikke. Men vi er helt avhengige av å få med folk, presiserer Rudi.

Involvering

Problemstillingen deres har først vært å kartlegge prosessene som påvirker generering av metallrik slagg som må omsmeltes, for å synliggjøre et forbedringspotensial hos bedriften og være med på å lette det videre arbeidet. Å involvere både ledelsen og operatører var en del av prosjektets hovedmetode.

 

- Avraksprosessen er den største bidragskilden til omsmelt, som stort sett er en blanding av slagg, metall, stampemasse, og ildfast fra øsereparasjon. Eramet i Kvinesdal genererte 15200 tonn omsmelt-slagg i 2019. Vi utnytter omsmelt-slagg ved å smelte den om i ovnen. Dette er ikke en optimal måte da håndtering, støving, knusing og ny smelting påvirker miljøet, krever mye energi og er ellers ressurskrevende for bedriften. Reduksjon i generert omsmelt gir oss da mer direkte salgbart metall og et mindre miljøfotavtrykk, sier Rudi.

 

 

Utfordret standarden

De valgte derfor å utfordre standarden ved omsmelt, og involverte operatørene i denne prosessen slik at de kunne bidra med forbedringsforslag.  Øse-tilgjengeligheten er avgjørende for å kunne gjennomføre avraksprosessen over i annen øse, og her har gruppen gått inn og kartlagt levetid, rutiner for rensing, kranhåndtering og rapportering av eventuelle skader på øser. De har også hatt en god dialog med øsemurerverksted i forhold til når øsene har blitt behandlet feil, som en viktig faktor for å fjerne denne flaskehalsen.

Gruppen har regnet ut at bedriften kan spare i underkant av 2000kr per tonn de sparer på å smelte om. Metoden er nå tatt i bruk i Eramet. Kranføreren og rakeren er viktige personer som må være involvert i endringene, skal endringer skje. 

- Jeg tror vi kan komme ned fra over 1 tonn omsmelt pr.tapping til 0,5 tonn. Det er ganske så ambisiøst, sier Rudi optimistisk. 

- Vi er forskjellige

-Men de store utfordringene er informasjon og kommunikasjon. Å skjønne at vi er forskjellige, er viktig. Derfor handler det mye om medmenneskelig samspill. For vi er IKKE like, poengterer Rudi.

Å jobbe i team er en utfordring. Han har funnet ut at det kan spare ham for endel hodebry å tenke på at alle er forskjellige. Om de ansatte får innsikt i hva ledelsen tenker, kan det være lettere å skjønne bedriftens prioriteringer. 

- Det må være en endringsvilje der, sier Rudi.

Gjennom studiet Prosessindustri+ føler han at han har lært noen viktige verktøy for dette. Verktøy som kan være med på å gjøre en forskjell.

Les mer om Prosessindustri+ her

Fagskolens nettbaserte kurs for industri - og byggebransjen

 

 

 

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev