- Vi bør øke produksjonen av fornybar kraft

Rapporten kan lastes ned her

- Vi trenger mer fornybar elektrisitetsproduksjon. Et kraftoverskudd gir lave strømpriser, noe 2020 har vist, og lave strømpriser er godt nytt for industrien. Men det er det langt fra gitt at vi har et kraftoverskudd i fremtiden. Norge har masse CO2-utslipp å kutte, og for de fleste næringsgrenene vi har oppnås dette enklest ved å bytte ut fossilt brensel med elektrisitet. Da øker kraftforbruket, og når det skjer har vi ikke lenger et overskudd. Da mister den norske industrien sitt viktigste komparative fortrinn: lave kraftpriser. Med andre ord, når kraftforbruket øker må kraftforsyningen få lov til å øke tilsvarende, og helst litt mer. Og helst på billigst mulig måte., forklarer leder av ekspertgruppen, Ole Løfsnæs ved Alcoa.

Lavere pris hjemme enn ute

De fleste norske vannkraftmagasin har ikke kapasitet til å lagre et stort overskudd over lengre tid, og når magasinene er fulle må det eksporteres mye kraft på linjer som kan sende strøm begge veier. For å få en høy eksport må alternativet, import, utkonkurreres ved at prisen her hjemme settes lavere enn den ute.

Ekspertgruppen mener at det er svært gode grunner til å tro at kraft blir en knappere ressurs fremover. Norge har forpliktet seg til å nå ambisiøse klimamål. Klimamålene kan nås, men det vil ikke skje uten økt bruk av den fornybare kraften vi besitter. Industrien må redusere utslippene fra sine virksomheter, og løsningene som velges vil trolig være kraftintensive. Foruten industrien er transportsektoren, varmesektoren og olje- og gassektoren eksempler på virksomheter som søker å kutte sine utslipp ved å erstatte bruk av fossilt brensel med fornybar kraft.

Klimasatsingen vil ledsages av flere datasentre og batterifabrikker og, forhåpentligvis, økt industriaktivitet.

Estimat for fremtidens behov

Ekspertgruppen for kraftmarked, som har vært ledet av Ole Løfsnæs i Alcoa og med deltagere fra viktige kraftintensive bedrifter som Hydro, Elkem og Borregaard, gir kunnskapsgrunnlag tematisert rundt industriens energi- og kraftbehov, kraftkostnadenes påvirkning på totale kostnader, prismekanismer på kraft og nettleie etc. Videre er det gitt estimater på fremtidig behov for kraft i fornyelse av eksisterende og nye anlegg.

I dette inkluderer også behovet for kraft knyttet hydrogenproduksjon og karbonfangst, samt estimater for ny industri. Ved hjelp av denne informasjonen og kilder knyttet til elektrifisering av andre sektorer har ekspertgruppen gitt et fremtidsbilde på mulig elektrisitetsforbruk i 2050. Dersom alle sektorvise betraktninger skulle vise seg å slå til, vil kraftforbruket i 2050 bli 82 TWh høyere enn i 2019 – en totalvekst på 60% og en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 2%. Denne type vekst i elektrisitetsbruk har vi ikke hatt siden den omfattende storelektrifiseringen av samfunnet i etterkrigsårene. Av den grunn ønsker ekspertgruppen å presisere at dette fremtidsbildet ikke er en prognose eller fremtidsanalyse

Ekspertgruppen fremmer følgende punkter som kritiske for at fornybar kraft forblir en fundamentalt konkurransefortrinn i oppgaven med å redusere klimagassutslippene. Alle anbefalingene er utdypet i rapporten.

1. Et fortsatt kraftoverskudd i Norge er avgjørende for å beholde konkurransedyktige kraftpriser; produksjon fra vannkraft og vindkraft må få anledning til å vokse dersom kommersielle forhold og miljøhensyn tillater det
2. Et tett samarbeid i Norden må opprettholdes for å holde både kraftpriser og andre systemkostnader på lavest mulig nivå
3. Gevinsten av handelsforbindelser til utlandet må veies nøye opp mot andre konsekvenser for kraftforbrukere og systemet for øvrig
4. Industriens nettariffer må bli forutsigbare, rettferdige og være utformet av den reelle nettnytten industrien bidrar med
5. Karbonkompensasjonsordningen må innrettes på en måte som gjør at den norske industriens reelle indirekte kostnader, og karbonlekkasjerisiko, blir riktig kompensert
6. Ordningen med opprinnelsesgarantier må unngå å skape uberettiget tvil om at norsk kraftforbruk er utslippsfritt

Det er til sammen seks ekspertgrupperapporter som er lansert gjennom Prosess21. Alle rapporter kan lastes ned HER.