- Dette bør være hovedsatsingen fremover

Prosess21 har overlevert denne detaljerte rapporten til regjeringen, og denne bør bli retningsgivende for grønn industri de neste årene.

Det er første gang det har blitt laget en så omfattende felles strategi for hele prosessindustrien. Veikartet i 2016 var en forløper. Etter å ha vært engasjert siden oktober 2019 med rapporten som blir overlevert regjeringen mandag, skal prosjektleder i Prosess21, Lars Petter Maltby unne seg en frihelg. Det har vært noen intense måneder i sluttfasen.

Last ned rapporten her (norsk og engelsk summary)

Få med deg overleveringen til Statsministeren her

Sammenfattet til en helhetlig strategi

- Jeg har vært en del på hytta for å konsentrere meg om rapporten. Da har det vært fint å ha bikkja med, så jeg i alle fall har fått meg en lang tur hver dag for å lufte hodet, sier Lars Petter Maltby og smiler.

Han er lettet over at rapporten endelig er i havn. Såpass travelt har det vært de siste månedene at han ikke engang har åpnet julekort-gaven som ligger foran ham på kontorpulten. Han putter en nissesjokolade i munnen og skraper Flax-loddet, mens han greier ut om den omfattende jobben det har vært å skulle sammenfatte alle de ulike ekspertrapportene til noen få, gjeldende råd og anbefalinger.

- Min jobb besto i å forstå hovedessensen i de eksisterende rapportene og sette det sammen til en helhet. Det har vært - og er veldig gøy å lage føringer for en nasjonal strategi. Håvard Moe (Elkem) har vært en veldig god styreleder, og alle ekspertgruppene har jobbet med dette på dugnad. Eyde-klyngen har også gjort dugnad for rapporten. Jeg håper de råd og anbefalinger vi leverer blir videreført. Det er en forutsetning at regjeringen sier vi må gå videre med dette, sier han.

Fulgt ekspertgruppene tett

Maltby var en av ti medlemmer i styringsgruppen til Prosess21 ved oppstart i 2018. Han leverte den første ekspertgrupperapporten på entreprenørskap og i løpet av høsten 2019 ble han bedt om å være prosjektleder for hele Prosess21. Det betydde at han skulle gjøre sy-arbeidet med alle rapportene. I praksis måtte han støtte alle etablerte ekspertgrupper og deretter sette seg grundig inn i alt arbeidet de 10 ulike gruppene, og dra ut det viktigste i et helhetlig perspektiv. De tre siste månedene har han brukt på skriving, etter å ha fulgt de ti ekspertgruppene tett.

- Om jeg ikke selv hadde hatt erfaring som toppleder i en bedrift, hadde det vært vanskeligere. Erfaringen min har vært nyttig i det å sette seg inn i industriperspektivet slik at det blir relevant for industrien, poengterer Maltby.

100 anbefalinger

Over 1200 mennesker fra 300 ulike organisasjoner har vært med i prosessen. I overkant av  150 personer har deltatt aktivt i ekspertgruppene. I sum har dette ført til over 100 enkeltanbefalinger. Av disse har styringsgruppen i Prosess21 trukket ut 14 som han mener bør være hovedanbefalingene, og disse er igjen sammenfattet til 6 hovedanbefalinger i sammendraget i rapporten, med mål om å få til et nullutslipp fra prosessindustrien innen 2050. Samtidig som det skal legges til rette for en bærekraftig vekst for prosessindustrien i samme periode.

En umulig oppgave? Ikke i følge hovedrapporten fra Prosess21. Her skisseres det i detalj hva som må til. Rapporten sammenfatter arbeidet fra ekspertgrupper, eksterne studier og strategiske diskusjoner i styringsgruppen.

- Industrien har vært fokusert på å optimalisere eksisterende prosesser, og det er bra! Skal vi klare å levere produkter for et klimanøytralt samfunn, må vi velge ny teknologi som skal satses på. Det gjenstår mye FoU, industriell pilotering og gevinstrealisering før vi kan se betydelige reduksjoner. Skal vi klare å nå 2050-målene må industrialiseringen i stor skala starte senest 2035 og utover. Parallelt må bedriftene være lønnsomme gjennom utvikling av grønne produkter. Ideelt er disse produktene mer spesialisert, gjerne med kompletterende tjenester, og utviklet for produkter nedstrøms i verdikjeden. Vel så viktig som å få ned utslipp i eksisterende industri, er det å utvikle alternative prosesser og lønnsomme, spesialiserte produkter. Som Glencores ferske intensjonsavtale med å levere sin rene kobolt til batterifabrikken Freyr, presiserer Maltby. 

Fornybar energi og langskip

Et av tiltakene er å øke forsyningen på fornybar energi med 35 %, og i tillegg realisere flere anlegg for karbonfangst. Langskip utgjør en viktig infrastruktur som kan muliggjøre flere anlegg i prosessindustrien. Sirkulærøkonomi er en viktig faktor for å få til nullutslipp og samtidig ha økonomisk gevinst.

I løpet av prosjektperioden har det også vært store endringer i prosessindustriens rammebetingelser.
European Green Deal (EUs grønne vekststrategi) ble lansert mot slutten av 2019, med mål om klimanøytralitet i 2050. Gjennom 2020 har European Green Deal lagt opp til en gjennomgripende omstilling av økonomien.

Den globale handelen er gjenstand for omfattende endringer. USA, Kina og EU fremstår i stadig større grad som separate regioner med strategisk autonomi. Prosessindustriens kunder etterspør mer dokumentasjon på produktenes CO2-fotavtrykk, og finansmarkedene stiller krav om at selskaper etablerer klimastrategier og er transparente både på klimarisiko og ambisjonene om reduksjon i klimagassutslipp.

Mulig å redusere utslippene

Klimagassutslippene fra prosessindustrien utgjør 11,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2019, noe som representer 23 % av de totale norske utslippene. Utslippene er redusert med 41 % siden 1990 tilsvarende 8,0 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Samtidig har prosessindustrien økt sin verdiskaping med 56 % siden 2005. En hovedårsak til det lave CO₂-fotavtrykket til norsk prosessindustri er vår fornybare vann- og vindkraft, der industrien bruker cirka 1/3-del av den totale produksjonen.

Prosess21 foreslår følgende ambisjoner for utvikling og styrking av den norske prosessindustrien fram mot 2030:

Norsk prosessindustri eksporterer i dag for over 160 mrd. kroner og kan under de rette betingelser doble dette innen 2030 ved å ytterligere redusere produktenes karbonintensitet, øke teknologiinnhold (spesialisering) og ta nye posisjoner både oppstrøms og nedstrøms i verdikjedene.

• Realisering av utslippsreduksjoner fra kjente prosjekter i prosessindustrien, som tilsvarer 2,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, slik at industriens utslipp reduseres med mer enn 50 % sammenlignet med 1990.

• Utvikle og produsere høyt spesialiserte grønne produkter med tilhørende tjenester.

• Etablere ny lavutslippsindustri i Norge

• Utvikling av nye innovasjonsprosjekter i prosessindustrien, som bidrar til ytterligere klimakutt,
herunder etablering av karbonfangst på større industrielle punktutslipp utover det som i dag ligger inne i Langskip

• Ta en ledende posisjon globalt i å realisere potensialet for økt verdiskaping fra digitalisering.

• Livslang læring med fokus på produkt og tjenesteutvikling, digitalisering og klima.

Under ferdigstillelsen av Prosess21 har
styringsgruppen bestått av Håvard I. Moe (Elkem),
Hans Erik Vatne (Hydro), Kathrine Næss (Yara), Gisle
Løhre Johansen (Borregaard), Nina Dahl (Sintef),
Gabriella Tranell (NTNU), Gry Alsos (Nord
Universitet), Are Tomasgard (LO) og Stein
Lier-Hansen (Norsk Industri)

For å sikre bred deltagelse fra industrien i strategiarbeidet, har følgende observatører og ekspert
gruppeledere1
blitt mobilisert; Sverre Gotaas
(Herøya Industripark), Sturle Bergaas (Equinor),
Sindre Kvil (Fellesforbundet), Ole Børge Yttredal
(Norsk Industri), Ole Løfsnæs (Alcoa), Rolf Jarle
Aaberg (Treklyngen), Geir Vollsæter
(IndustriEnergi) og Per Holdø (Hydro).

Sekretariatet har bestått av 6 representanter
fra virkemiddelapparatet; Christine Tørklep
(Sekretariatsleder, Forskningsrådet), Anita Fossdal
(Enova), Tor Mühlbradt (Innovasjon Norge), Gaute
Moldestad (Siva), Hans Jørgen Vinje (Gassnova)
og Henrik Gade (Miljødirektoratet)

Lars Petter Maltby (Eyde-klyngen) satt innledningsvis
som representant i styringsgruppen. På forespørsel
fra Forskningsrådet overtok Maltby som
prosjektleder i oktober 2019.

Alle ekspertgrupperapporter og eksterne rapporter kan lastes ned på: Ekspertgrupperapporter www.prosess21.no