Gir grønn vekst for både sement, betong, planter og bedrift

Hvert år produserer Eramet Norway ca. 300 000 tonn SiGS, som er et bi-produkt ved fremstilling av silikomangan. Ved å knuse SiGS til mindre fraksjoner, kan den nyttiggjøres til flere formål, blant annet som råstoff i sement, betong, jordforbedringsmiddel og i bærelag til veiformål.

Redusere klimagassutslipp

- Vi bruker materialet inn i en sirkulærøkonomi. Vi har en uttalt filosofi å forbedre oss innenfor klima, energi, miljø og sirkulærøkonomi, sier Leif Hunsbedt i Eramet Norway Kvinesdal.

Økt utnyttelse av det verdifulle biproduktet kan nemlig redusere klimagassutslipp og bevare naturmangfoldet.

Verdi på flere områder

Det var etter å ha vært med i Spin-out prosjektet til Gunnar Kulia (Eyde-klyngen) og Magne Dåstøl fra Styrhuset, at Hunsbedt skjønte at SiGS kunne ha verdi på flere områder, på en sirkulærøkonomisk måte.

- Dette passet bra med vår ambisjon om å bli bedre innenfor sirkulærøkonomi. Magne Dåstøl er utrolig kunnskapsrik på dette området. Han kan også ta mye av æren for utviklingen av microsilica som han jobbet frem i løpet av sine 40 år i Elkem. Han var derfor entusiastisk og ivrig på dette, sier Hunsbedt.

- Utgangspunktet var å se nærmere på slaggens fysiske og kjemiske egenskaper.  Disse pekte hen mot bruksmuligheter innen sement/betong og jordforbedring, sier Dåstøl. 

Det ble på denne basis tatt kontakt med noen forskningsmiljøer i inn- og utland, etterfulgt av laboratorieforsøk.  Disse forsøkene viste gjennomgående ganske positive resultater.

Redusere fotavtrykket med 180.000 tonn CO2

SiGS, eller Greenstone, som de kaller steinen som er et biprodukt ved Eramet,  kan erstatte sement eller inngå som en blanding. Dette er med på å få ned CO2-utslippet betraktelig, og i deler av prosjektet er Sintef involvert. Sementproduksjon er et av de største menneskeskapte CO2-utslippene i verden. Ved bruk av den SiGS som Eramet Norway produserer, kan fotavtrykket bli redusert med 180.000 tonn CO2 årlig, i følge Hunsbedt.

- Dette er viktig for sementprodusentene, som også har vanskeligheter med å skaffe råvarer, sier han.

Gir bedre planter

Greenstone har også vist seg å ha positiv effekt på planters vekst. Derfor kan produktet inngå i jordbruket, og kommer på den måten inn i et helt nytt marked.

- Vi arbeider for å øke verdiskapingen på SiGS, ved nye anvendelsesmåter og et nytt marked. Vi håper på sikt at dette kan bidra positivt inn i regnskapet også, sier Hunsbedt.

Utenom Sintef, er både Universitetet i Agder og Forskningsrådet involvert i prosjektet Greenstone.

Må verfiseres i stor skala

Dåstøl ønsker likevel å understreke at det kan  være en lang vei fra laboratorier og veksthus og til marked.  Forsøkene må verifiseres i stor skala, mulige begrensninger i form av standarder og  miljøkrav må møtes og overkommes, produktene må tilpasses kundekrav og logistikk – og ikke minst må det utvikles lønnsomme forretningsmodeller.  Per i dag er det likevel slik at flere piler peker oppover.

– Og jeg vil gjerne tilføye at jeg fra mitt ståsted har opplevd en støtte og entusiasme fra bedriftens side som jeg sjelden har sett i norsk industri.  Dette er kanskje en av de aller viktigste faktorene som skal til for å lykkes videre.  For å sitere et gammelt kinesisk ordtak:  «Når forandringens vind blåser er det mange som søker ly.  Men noen bygger vindmøller!», avslutter Dåstøl.