Historien om batteriet

- Det hele begynte med en kodeknekkersamling i 2014 eller 2015, hvor representanter fra bedriftenes styre ble invitert inn for å blant annet utarbeide klyngestrategi - og hva som skulle være fokus fremover. Her ble det foreslått å se på batterier som et spennende område som kom til å bli viktig, sier Gunnar Kulia, forretningsutvikler i Eyde-klyngen.

Mulige forretningsområder

Kulias rolle var å se på mulige forretningsområder på tvers av bedriftene. Der så han batterier som et mulighetsbilde. Praten rundt bordet under denne kodeknekkersamlingen ble ikke uventet om batterier kunne bli en ny megatrend.

- Men det var ikke noe nytt med batterier, for Norge var allerede godt inne i el-biler på dette tidspunktet, presiserer Kulia.

Det som derimot kunne bli nytt, var å se på muligheten for å lage bedre batterier, med råstoff produsert med ren kraft i Norge, og om det var mulig å gjenvinne råstoffene i batteriene. På denne måten kunne norskproduserte batterier bli et foretrukket produkt i en verden hvor det stilles stadig strengere krav til mindre miljøavtrykk.

Støtte fra Sørlandets Kompetansefond

- Vi skrev en søknad til Sørlandets Kompetansefond, om de kunne være med på å støtte et prosjekt med batterier. Og vi inviterte inn prosessindustribedrifter i dette, samtidig som vi hadde NTNU inne som et læringsverksted, forteller Kulia.

Etter en tur til en konferanse i München, fikk Kulia en bedre oversikt over hva batterimarkedet manglet og hva som allerede var godt nok utviklet av andre. Konferansebesøket forsterket troen hans på at vi må være veldig spesialiserte på hvilke områder vi skal gå inn i, siden det allerede finnes et stort antall leverandører i batterimarkedet. 

- I Norge har du bedrifter som er utrolig gode på materialproduksjonen sin og som kan lage varianter. Her er det ingen som slår oss, i tillegg til at dette med resirkulering er et fortrinn, når vi har den store el-bilparken i Norge. Da hadde vi plutselig to klare områder vi i Norge kunne bli relevante på, sier Kulia.

Elkems batteriforskning

Elkem har jobbet med batterimaterialer som grafitt og silisium siden 2007. Jorunn Voje, seniorforsker i Elkem, har jobbet med både produksjon og optimalisering av materialene og selve anodene og anodemiksen i flere år gjennom ulike forskningsprosjekter sammen med Sintef, NTNU og IFE. 

- Vi har også levert materialer til batteriprodusenter for testing. Og etter at Eyde-klyngen engasjerte seg i batteri, har vi deltatt i de samlinger og aktiviteter som er arrangert, sier Jorunn Voje.

Samkjørt med UiA

Gunstein Skomedal, som både jobbet i Elkem og ved Universitetet i Agder, ble engasjert inn i forprosjektet Agder Battery, som representant for Universitetet i Agder. Deretter ble gjenvinningsprosjektet LIBRES satt i gang. Dette ble starten på UiAs økte interesse for batterier. 

- Du må være blind om du ikke ser at batteri er fremtiden, sier Skomedal om hvorfor UiA engasjerte seg.

Dette mener han også er forklaringen på hvorfor så mange aktører jobbet parallelt med dette. Alle så muligheter i batterier. Skomedal synes også det er noe symbolsk ved å bygge opp en ny industri, i industrigiganten Sam Eydes ånd.

Flere gikk sammen

Engasjerte personer fra Elkem, Saint Gobain (nå Fiven), Universitetet i Agder og Glencore gikk sammen. Oppskriften var å ha med noen som ville forplikte seg til å jobbe frem dette prosjektet. Deretter ble den belgiske batteriresirkuleringsbedriften Unicore invitert inn. Eyde-klyngens utenrikskontakt, Christophe Pinck, ble satt på saken for å etablere nyttige kontakter i EU.

Hydro så på resirkuleringsmuligheter

Samtidig her hjemme, var Hydro begynt å se på mulighetene for å gå inn i batterimarkedet, spesielt med tanke på resirkulering. De ble invitert inn i prosjektgruppen Eyde Battery og initierte det NFR-støttede forskningsprosjektet LIBRES. Dette var i 2018. Siden ble de med i Battery Norway og prosjektet BATMAN .

I 2020 annonserte de at de har gått inn i et nytt selskap sammen med Northvolt - HydroVolt, som skal bygge det første anlegget for resirkulering av el-bilbatterier i Norge, med planer om produksjonsstart tidlig neste år. 

- Er i verdikjeden

- Vi er i verdikjeden, og vi har betydelig eierskap i Corvus - som produserer batterier til maritim sektor, sier sjefsingeniør Christian Rosenkilde i Hydro Aluminium. 

Han poengterer at Norges store fortrinn er tilgang på grønn kraft. I tillegg til at vi produserer mye av råmaterialene her. De har derfor gått inn i et samarbeid for å utforske potensialet for en europeisk batteribusiness, sammen med Equinior og Panasonic i Jointbatteryinitiative.com.

I 2018 kom det opp tanker om å bygge batterifabrikk på Eydehavn. Dette ble igangsatt som en tanke. 

Agder Energi kom på banen

- Vi var med på å utarbeide et mulighetsnotat for dette sammen med Innovasjon Norge og Statkraft. Denne inneholdt beskrivelse av kompetanse og hva som var nødvendig for å realisere dette. Da kom også Agder Energi på banen for å se på dette. Det ble snakket om vertskapsattraktivitet og hvordan vi kunne gjøre regionen mer attraktiv for en etablering av dette. Elkem var en av bedriftene som var en aktiv partner i den jevnlige møteaktiviteten mellom Agder Energi og investor Bjørn Rune Gjelsten, som siden gikk inn som investor for batterifabrikken Morrow, forteller Kulia.

Så kom Agder Energi på banen.

- Starten på Morrow gikk våren 2015. Da inviterte Agder Energis kraftselskap, Entelios, de store industrielle aktørene i regionen for å diskutere de enorme mulighetene som lå foran Sør-Norge som følge av den grønne bølgen, basert på Agder Energis forventninger for fremtiden, sier Andreas Myhre i Entelios.

- Batterier skilte seg ut som en vinner

Etter å ha vurdert både bilfabrikker og hydrogen, skilte batterier seg ut som en klar vinner. 

- Mye basert på materialteknologien i regionen, tilføyer Myhre.

Verdikjeden for batterier ble gjennomanalysert, og Agderregionen ble ansett som gunstig. En forretningsmodell ble laget. Der Agder skulle ta rollen som en "test-bed" for en fullstendig avkarbonisert verdikjede for batterier fra vugge til grav. På denne måten kunne metallene sirkulere i regionen i hudrevis av år med bruk av fornybar energi.

Så kom BATMAN

For Eyde-klyngens del, hadde tenkningen fått et lite hvileskjær, før det store batteriprosjektet BATMAN så dagens lys i slutten av 2019, og batteriprosjektet ble jobbet med i en nasjonal sammenheng. Samtidig som Agder Energi trakk i tråder og fikk investorer engasjert - mye på grunn av det industrielle nettverket her som sto samlet og også var interessert.

Med støtte fra Sørlandets kompetansefond, ble prosjektet "Battery Coast" etablert - hvor alle aktører i Agder, som er relevante for en fremtidig batterisektor, blir organisert. 

- Eyde-klyngen er den gjennomførende part i dette, og sørger for at Agder får et fotfeste i en fremtidig industri med enormt potensiale, sier Myhre. 

- Og dette er et eksempel på en modning av muligheter som ikke hadde kommet til om vi ikke hadde jobbet som en klynge, mener Kulia som var med i den gryende fasen i det som nå har blitt et stort satsingsområde.

Batterifabrikken blir en realitet

BATMAN, Libres, Battery Norway - dette er forskningsprosjekter som handler om å utvikle moderne batterier eller gjenbruke dem. Batterier er på alles lepper. Spesielt etter nyheten som ble kunngjort like før jul, om at batterifabrikken til Morrow skal bygges i Arendal. Batterier har lenge vært fokusområde for flere ulike prosjekter, og Norge er ikke alene om å ville ta en posisjon i dette markedet. Veien videre er nå at Eyde-klyngen følger Morrow tett opp med rådgivning.

Gir råd til Morrow

- Vi hjelper Morrow og se på hva de trenger, for eksempel med tanke på kriterier som plass, strøm og vann. Vi har gitt dem innspill om Agder Battery, og laget koblingspunkt med andre i økosystemet, og hvor kompetansen finnes både i Norge og i EU. Dette gir muligheter for samarbeid for en videreutvikling. Vi har også gitt noe innspill på gjenvinningssiden, basert på BATMAN-prosjektet, sier Stephen Sayfritz i Eyde-klyngen. 

Indirekte vil batterifabrikken skape 6-8000 arbeidsplasser, og det kan trekke andre etableringer i kjølvannet av Morrow, tror Sayfritz.

- Det er derfor viktig at UiA satser på kompetansen innenfor batterier og at de kan bidra inn med dette. Da er det viktig at universitet og fagskole både bidrar til utdanning og omstilling for å gi en bredere batterikunnskap, sier Sayfritz.