Dette skal skaffe norsk industri den rette batterikompetansen

De fem grepene som ble overlevert næringsminister Vestre mandag handler om å skaffe riktig kompetanse for norsk batteriverdikjede. Her er de fem grepene prosjektet BattKOMP la frem:

1. Tidlig faglig introduksjon i skolen
2. Rekruttering, inkludering
3. Styrke fagskolens rolle for batterikompetanse
4. Kapasitetsløft for batteristudier og EVU
5. Bygge fleksibilitet i utdannings-systemet

- Vi har vært med fra starten av

- Eyde-klyngen har vært med i BattKOMP-prosjektet fra starten av. Prosjektet bygger på samarbeid med partene i arbeidslivet, med industrien selv, industriklynger og utdanningssektoren. En modell vi ofte arbeider etter i Eyde-klyngen, sier Kristine Fuller-Gee.

Tilgang på mennesker med rett kompetanse, på alle nivåer fra fagarbeidere til forskning, har tidlig blitt utpekt som en av hovedutfordringene for hele den europeiske batterisatsingen.

3 sprinter

- I de to første fasene av BattKOMP-prosjektet studerte vi kompetansebehovene fra fagskolenivå til mastergradsnivå. I BattKOMP 3 definerte vi tre sprinter, forklarer Fuller-Gee.

Sprint 1: Behov for batterifag i videregående skole, yrkesfaglig program, samt rekruttering og inkludering.

- Vi samlet en gruppe eksperter fra skole, utdanning, forvaltning, industri, Faglig råd for teknologi og industrifag og fagforeninger til ekspertworkshop med en løsningsorientert diskusjon om temaet, med landslagstrøyen på. Deltakerne på ekspertworkshopen var samstemte om at det er nødvendig å utvikle et nytt batterifaglig tilbud for videregående skole. På workshopen drøftet vi mulige innretninger i utdanningsløpet for dette, informerer hun.

Sprint 2: Øke kapasitet og fleksibilitet i batteriutdanning fra universitets- og høgskolesektoren.

- Her så vi nærmere på hva som må til for å få til den ønskede kapasitetsveksten og fleksibiliteten for batteriutdanning på universitet og høyskole. På samme måte som tidligere samlet vi også denne gangen representanter fra utdanning, industri, fagbevegelse og forvaltning til ekspertworkshop, hvor vi gikk i dybden for å finne felles løsninger; med landslagstrøyen på. Rapporten løfter frem muligheter og utfordringer som ble presentert og drøftet under workshopen, sier Fuller-Gee.

Sprint 3: Nordisk samarbeid

- Ett av funnene fra BattKOMP-prosjektet var at det var full oppslutning fra batteribedriftene rundt ideen om å styrke det nordiske samarbeidet om batteriutdanning. Ettersom dette var den mest umodne sprinten, gjennomførte vi en tenketank, med spesielt inviterte deltakere, sier hun.

- På mandag overrakte vi to rapporter (sprint 1 og 2) til Næringsministeren, sier Fuller-Gee.

Notatet fra tenketanken (sprint 3) er straks klart.

- Nå ser jeg frem til å brette opp ermene og se på hva anbefalingene fra rapportene betyr for oss på Agder, avslutter hun.

Les mer på Norsk Industris nettside og last ned rapportene  

Mer om Battery Norway