Foreslår poengsystem for ekte natur

-Jeg føler at vi skogeiere blir ansvarliggjort for andre utbyggeres syndere tidligere. Men skal Eyde Material park bli en grønn næringspark, så får jeg ikke dette til å rime om vi ikke begynner med det aller viktigste - å ta vare på den jorda som er der, ta vare på de ressursene som ligger i tomteopparbeidelsen og ikke bare vente til alt er ferdig og ligger der i grått, og da begynne å snakke om at vi skal ha solpanel på taket. Tankegangen om klima og natur må være med helt fra starten, presiserer Knut Olimstad, skogeier og en av grunneierne i Eyde Material park. 

Etter hans oppfatning er landbruk sirkulærøkonomiens mor, og dyrket mark er i følge Olimstad en naturlig måte å bruke naturen på. 

Minikurs om "naturklemma"

I 2024 har vi forstått at vi har havnet i klemma mellom klimahensyn og en mer helhetlig vurdering av naturens tålegrenser. Hvordan kan vi bevare eller styrke økosystemet i en tid der det også kreves tiltak for omstillingen?

Eyde-klyngen arrangerte nylig et minikurs med tema "Naturklemma", for at sentrale aktører kunne møtes for å komme i dialog rundt hvordan vi på best mulig måte kan ta høyde for alle forhold når industri skal bygges. Skogeiere, Statsforvalteren, klima - og miljøforskere, prosjektplanleggere og kjernemedlemsbedrifter i Eyde-klyngen, møttes for å presentere ulike perspektiver og hva som blir påvirket ved en utbygging i et naturområde.

Poengsystem for ekte natur

-Når vi ser en skog, så er ikke det nødvendigvis høyverdig natur, minte Espen Reinfjord i Asplan Viak oss om.

Med et poengsystem for natur, skiller planleggingsbyrået mellom høyverdig natur og mindre verdifull natur.

-Dermed koster det mer å bygge ned en artsrik edelløvskog enn en plantet granskog, presiserer Frank Spetland i Eyde-klyngen, som er en av prosjektlederne for det nylanserte programmet Eyde Ahead, som arrangerte "Naturklemma".

Konstruktiv dialog tidlig

-Samspillet mellom aktørene som var til stede på samlingen, med Statsforvalter, kommuner, utbygger og grunneier, blir i både CIRC-prosjektet og Missions-arbeidet nasjonalt pekt på som viktig. Vi ser også at det blir viktig fremover å jobbe med å få en mest mulig konstruktiv dialog så tidlig som mulig i prosessene. Vi jobber konkret med dette i CIRC-prosjektet, sier leder for sirkulær omstilling i Eyde-klyngen, Stine Skagestad.

Miljøverndirektøren hos Statsforvalteren i Agder, er positivt overrasket over næringslivets engasjement for å jobbe med dette. 

-Vi har et godt lovverk for å ivareta naturen i Norge - vi må bare bruke det. Jeg synes det er viktig at vi jobber sammen, og jeg synes Eyde-klyngen er veldig foroverlent på miljø og bærekraft. Det er inspirerende å se hvordan det jobbes dønn seriøst med dette i næringslivet og vi må finne systemer som sikrer bærekraftig utbygging i fremtiden. Jeg tror Norge er i startgropen på dette, og Europa ligger noen hestehoder foran oss, men det er veldig inspirerende å se at vi nå kommer etter, med veldig mange dyktige folk som jobber sammen for dette, sier Ingunn Løvdal, Miljøverndirektør hos Statsforvalteren.

Får betalt i karbonkreditt

 Under minikurset gav Niva, NINA og WWF status på naturtilstanden i Norge i dag og hvilke systemer vi har for å ivareta naturen på en god måte, og InnoUt og Fossagrim viste til spennende løsninger hvor grunneiere leier ut naturareal til bedrifter som i tur får betalt i karbonkreditter (og på sikt biodiversitetskreditter) for å la skogen stå.

-Dette er noe alle tjener på, så dette er noe vi gjerne ser mer av, sier Frank Spetland.

Skogeier og gårdbruker Olimstad er også opptatt av at gårdsdriften må bevares, og at grunneiere som mister deler av skogen til næringsbygg, bør få lov til å bruke tilsvarende areal til å utvikle gården.

-Jeg har alltid drevet skogen med den filosofien at det er min skog og alles natur. Men jeg må oppgradere det som er igjen for å drive gården med melke- og kjøttproduksjon på samme vis som før, så jeg kan sikre gårdsdriften i flere generasjoner fremover, poengterer skogeier Olimstad, som ikke er ferdig med å diskutere med Statsforvalterens miljøavdeling i dette anliggende.

Han ønsker å bidra til at skogen rundt Morrow-tomta beholdes i best mulig stand, med både naturmangfold og klimafokus, men at han samtidig beholder tilsvarende areal dyrket mark som det han hadde før utbyggingen.

Som medlem av styret i Eyde Material park, er han tryggere på at han vil ha bedre medvirkning i å ivareta både naturen, klimaet og skog- og jordbruket når Eyde Material park bygges.

Industrien baner vei

-Vi har hatt fokus på natur i lang tid. Å minimere arealinngrep må være førende for samfunnsutviklingen, og det er motiverende å se at mange nå jobber med nettopp det. Samtidig er det ikke å unngå at prosjekter tar natur. Der går industrien i Norge nå foran ved å sette mål om å erstatte det naturmangfoldet som går tapt. Vi i Asplan Viak jobber nå med noen av de største industrikonsernene - og noen fremoverlente kommuner - med å utvikle en systematikk som gjør at dette kan beregnes og tallfestes. Det er en utrolig spennende reise, som vi håper kan inspirere også prosessindustrien til å sette mål om natur, sier Espen Reinfjord i Asplan Viak, som jobber med arealavklaringer og planlegging over det ganske land.  

-Samlingen bekreftet vår tilnærming at vi må samarbeide effektivt med den solide kunnskapen som finnes i dag. Slik kan vi både drive frem prosessene effektivt og sikre en bedre helhetlig vurdering av konsekvensene på tiltakene, sier Christophe Pinck fra Eyde-klyngen, som er med på å arrangere "Naturklemma". 

OM EYDE AHEAD